Allergier og matintoleranser

Hvordan kan du gjenkjenne og unngå inkompatible matvarer

Enhver som har en matallergi eller intoleranse må studere ingredienslistene og endre kostholdet. Den virkelige utfordringen er likevel mange ganger å finne ut nøyaktig hva det er du ikke tåler. Vi kan vise deg hvordan du gjør det.

Forskere fra Harvard har nylig evaluert 2.7 milliarder journaler fra Amerikanske pasienter. Resultatet: Rundt fire prosent av de lider av en type matallergi ^[1]. For Tyskland, lignende tall er tilgjengelig og ifølge German Nutrition Society har tre til fire prosent av voksne en allergi mot en matvare^[2]. Signifikant mer vanlig er matintoleranser som laktoseintoleranse som rammer 15 til 20 prosent av alle mennesker.

De personene det gjelder må nøye studere ingredienslistene for å slippe uhyggelige overraskelser etter middag som kan gå fra rumling i magen, økt flatulens, utslett og svimmelhet til anafylaktisk sjokk. Og det er ikke alltid enkelt å assosiere en spesifikk matvare med symptomene. Konsekvensen: folk ender opp med å ikke finne ut hva som mangler i de.

I denne artikkelen vil du lære mer om hva som skjer når du har en matallergi, hvilke symptomer som indikerer en allergi og hvordan du kan få det bedre med en blodprøve og en elimineringsdiett. Også: Typene, symptomene og behandlingene for en matintoleranse.

Hva er en matallergi?

Når du har en allergi reagerer immunforsvaret sterkt på noe som er ellers harmløst. Stoff som kan trigge en allergi er kjent som allergen. Det er ulike protein som kan finnes i pollen, dyrehår, avføringen til støvmidd og til og med i matvarer.

Hva skjer med en allergi i kroppen?

En allergi starter med en reaksjon på et allergen. Dette betyr at kroppen produserer en overdreven mengde spesifikke IgE antistoffer. Hver av de immunoglobulinene (""Ig""-en) spesialiserer seg i å holde spesifikke inntrengere ute fra kroppen. Og når den gjør det vil immunforsvaret kjempe mot bakterier, virus, ormer men uheldigvis også harmløse allergener.

IgE antistoffene binder seg til reseptorer på mastceller, som er celler i immunforsvaret. Laboratorier kan oppdage en økt mengde IgE antistoffer i blodet og knytte de til de korresponderende allergenene – og dette er hvordan en allergitest med blodprøve fungerer. Om allergenet kommer i kontakt igjen, vil allergenet bindes til IgE antistoffer og føre til at mastcellene slipper løs et budbringerstoff som for eksempel histamin. Histamin fremmer så en betennelse som også trigger ulike allergisymptomer. Om det i tillegg også oppstår reaksjon symptom snakker vi om en allergi ^{[3, 4]}.

Hvilke typer matallergier finnes?

Eksperter skiller mellom ulike typer allergier. Den meste vanlige formen for allergi er de umiddelbare typene, nenlig type I allergier, som også omfatter matallergier. Reaksjonen oppstår umiddelbart etter du har fått i deg allergenet. En person allergist mot peanøtter vil føle symptomer som hårete tunge og utslett mellom få sekunderog 20 minutter etter å ha spist ^[5]. Utsatte umiddelbare reaksjoner er også mulig, hvor en allergisk reaksjon kan oppstå etter fire til seks timer.

Og dette er godt å vite: Noen matallergier kan forsvinne av seg selv i løpet av voksenlivet. For eksempel, melk, egg, soya og hveteallergier som ofte rammer barn men som forsvinner i 90 prosent av tilfellene. Allergi mot nøtter, fisk, skalldyr er imidlertid ofte der ut hele livet ^[8].

Hvordan utvikler en matallergi seg?

Allergier snakkes i dag som en sykdom for moderne sivilisasjoner. Antallet allergier har økt mer og mer de siste tiårene. Forskerne er ikke sikker på hvorfor det er slik. En populær forklaring er hygiene hypotesen, hvor en skylder allergiene på en moderne livsstil borte fra jord og bakterier ^[7]. Likevel virker også genetiske faktorer til å spille en rolle.

Er allergier arvelig?

Som hovedregel er ingen født med en allergi. Men mennesker kan ha en sterk arvet predisposisjon mot å utvikle en allergi. Med andre ord, du kan ha en signifikant høyere risiko for å utvikle en allergi. Dette gjelder ofte allergier generelt, dvs.: barn av foreldre med høysnue er mer utsatt for enhver allergitype, enten det er mot pollen, dyrehår eller matallergier. Dette gjelder også andre såkalte topiske eller kontaktsykdommer , som er nært relatert til allergier og ofte oppstår sammen med de (som med atopisk dermatitt og astma)^{[2, 8, 14]}.

Og det er godt å vite: som en nyfødt baby, er livmoren hjemmet vårt – og det påvirker hvordan kroppen utvikler seg. Derfor kan en mors kosthold også påvirke utviklingen av allergier. Født ved keisersnitt og høy alder ser også ut til å øke risikoen for å utvikle matallergier ^[8].

Beskytter jord oss fra allerier?

Hygienehypotesen er basert på observasjoner at allergier svært ofte er overrepresenterte i byer og mye mindre vanlige hos barn som vokser opp på gård. Teorien er at i de hygieniske forholdene vi bor i, i den vestlige verden, utsettes ikke immunforsvaret så ofte med fremmedlegemer som patogener, ormer og parasitter. Forsvaret har lite meningsfylt å gjøre og bruker sjelden kreftene på å forsvare seg mot harmløse substanser som matvarer og pollen – og dette er slik allergi oppstår ^{[2, 7, 9]}.

Også dette er godt å vite: om vi utvikler en allergi i løpet av livet er bestemt innen de første månedene av livet, og kanskje til og med i livmoren. Derfor er det avhengig av miljøet babyer bor i den første delen av livet – og senere ferier på gård vil ikke kunne avverge noen allergier.

Hvilken rolle spiller tarmene i utvikling av allergier?

Mikrobiomet (historisk kjent som tarmfloraen) beskriver sammensetningen av milliarder av bakterier som bor i magen vår. Mikrobiomet spiller en nøkkelrolle i å hjelpe immunforsvaret å utvikle seg fra tidlig barndom og utover. Forskere antyder at vår moderne måte å leve på påvirker tarmbakterier som igjen kan ha en påvirkning på utvikling av allergier ^[12].

En studie fra Estland viser at Estiske barn som fremdeles ofte vokser opp på gård og bruker mye tid utendørs, har en mye bedre bakteriesammensetning i tarmene enn barn fra Sverige som sjeldnere vokser opp på gård ^[10].

Beskytter brystmelk oss fra allergier?

For at immunforsvaret skal utvikle seg sunt er det ideelt for mødre å amme spedbarn i minst fire måneder. Frem til for få år siden ble strenge ernæringsretningslinjer anbefalt. For å redusere risikoen for allergier måtte ammende kvinner unngå egg, nøtter, meieriprodukter og hveteprodukt. Eksperter anbefalte også mot å bruke babygrøt med kornsorter som inneholdt gluten. Og fiske var også tabubelagt, noen ganger også selleri eller gulrøtter.

Nye studier har snudd de anbefalingene opp ned. De har vist at barn mer sannsynlig tåler mat om de har vært i kontakt med dem mens de var i livmoren eller ved amming ^[11]. Selvfølgelig gjelder dette kun barn som ikke allerede har utviklet en allergi!

Og dette er godt å vite: Om babyen din har utviklet en matallergi burde også du som mor unngå denne matvaren mens du ammer.

Hvordan unngå en allergi

Utseende til en allergi er en kompleks prosess som forskere ikke fullt ut forstår. Det er ingen klare anbefalinger på hvordan unngå allergier.

Medisinske retningslinjer gir derimot anbefalinger som gjør allergier mindre sannsynlige. De er rettet mot """"familier i risikogruppen"""", altså familier hvor allergiske sykdommer, atopisk dermititt eller astma finnes. Anbefalingene inkluderer også ^[15]:

• At mor og barn ikke unngår allergen i kostholdet , siden til og med at mor spiser fisk kan ha en proaktiv effekt.
• Fra svangerskap burde mødre også unngå tobakksrøk .
• Gravide, ammende og barn burde ikke komme i kontakt med mugg.
• Du burde ikke ha katt som kjæledyr - med mindre barnet har høy risiko for å utvikle en katteallergi. Hvor tidlig kontakt faktisk kan ha en positiv effekt.
• Du burde utsettes for så lite kjøretøyeksos som mulig

Matvarer som trigger allergier

170 matvarer er allergier, men reaksjoner trigges vanligvis bare av noen få matvarer. De vanligste allergenene er kumelk, egg, peanøtter, nøtter, soya, hvete, fisk og skalldyr ^{[6, 18]}.

Kumelk-allergi

Kumelk-allergi er den vanligste matallergien ^[19]. Den utvikles vanligvis tidlig i barndommen før den forsvinner igjen i løpet av skolealderen. De som har kumelk-allergi reagerer oftest på alle meieriprodukt inklusiv ost, yoghurt, smør og krem, og 92% er også allergiske mot geitemelk ^[20]. Folk med kumelk-allergi reaksjoner burde også unngå geite og sauemelk produkter ^[21].

Viktig: En allergi mot kumelk er en helt annen sykdom enn laktoseintoleranse .

Kyllingegg allergi

Allergi mot kyllingegg er den nest vanligste matallergien i barndommen etter kumelk allergi. Den ordner seg ofte på vei mot voksenlivet ^[6].

Og dette er godt å vite: Noen matvarer har redusert potensial til å gi allergiske reaksjoner om de er varmebehandlet. For eksempel kan mange med allergi ofte tåle bedre sterkt varmet melk eller egg brukt i baking. Peanøtter har derimot enda høyere allergisk potensial når de er brent ^[22-24].

Nøtteallergi

Ved nøtteallergi skille leger mellom allergi mot peanøtter - som egentlig er belgfrukt – og andre nøtter som de henviser til som trenøtter. Alle nøtteallergier pleier å relativt ofte å trigge alvorlige reaksjoner som til og med strekker seg til anafylaktisk sjokk^[26,27].

Fisk og skalldyrallergi

Fiskeallergi ser man ofte kun hos voksne. De som har det tåler som oftest ikke noen fisketyper. De fleste med fiskeallergi kan som regel likevel spise skalldyr, og motsatt.

Skalldyrallergi utvikler seg ofte i voksenlivet. Skalldyr gjelder alle krepsdyr, inkludert krabber og hummer, bløtdyr (snegler), østers, kamskjell og blekksprut, samt insekter som kakerlakker og gresshopper. Siden husstøvmidd er krepsdyr reagerer ofte de som reagerer på skalldyr også på husstøv ^[20].

Hveteallergi

Hveteallergi utvikles vanligvis i barndommen og ordner seg før en blir voksen ^[8]. 20 prosent av de med hveteallergi har også kryssreaksjoner til andre kornblandinger som spelt og rug ^[20]. Men du burde ikke utvide mistanken til alle kornsorter da det vil sette for store begrensninger på kostholdet. Om du er i tvil er det bedre å ta en allergitest. Det beste er å være sikker på hva du tåler, og det kan du finne ut med en provokasjonstest.

Viktig: En hveteallergi er ikke cøliaki! Som en med hveteallergi kan du fremdeles spise matvarer med gluten så lenge de ikke inneholder hvete.

Krydderallergi

Krydder finnes i alle typer bearbeidet mat, kosmetikk og tannpleieprodukter. Men, de trenger ikke å være merket på innpakningen. Dette gjør det vanskelig for de med allergi å unngå spesifikke krydder. Men, krydderallergi er relativt uvanlig. Det vanligste er allergi mot kanel og hvitløk , men i sjeldnere tilfeller er det også reaksjoner mot pepper og vanilje ^[28].

Kryss-allergier

Det er ikke hele matvaren som trigger en allergisk reaksjon, men heller spesifikke protein i de som virker som allergener . Noen ganger er ulike proteiner så like at kroppen ikke skiller de fra hverandre. I slike tilfeller kan det oppstå en kryssreaksjon : Kroppen reagerer mot et allergen, men reagerer også på det andre. Dette skjer mellom matvarer – og de som er allergiske mot fersken reagerer ofte også på epler. Men, det hender også at en pollen allergi fører til en kryssreaksjon med frukt, grønnsaker og nøtter. Til og med lateks kan ofte føre til kryssallergier – mot kiwi, banan og avokado.

Mat og deres potensielle kryssallergier ^[6]:

Allergisk mot	Kryssreagerer på	Risiko for kryssallergier
Kumelk	Geitemelk	92 prosent
Cantaloupe meloner	Vannmelon, banan, avakado	92 prosent
Reker	krabber, hummer	75 prosent
Fersken	Eple, plomme, kirsebær, pære	55 prosent
Pollen	Eple, fersken, honningmelon	55 prosent
Laks	Sverdfisk, sole (fisk)	50 prosent
Valnøtt	Paranøtt, cashewnøtter, hasselnøtter	37 prosent
Lateks	Kiwi, banan, avocado	35 prosent
Hvete	Bygg, rug	20 prosent

Matallergi – symptomer

En rekke ulike symptomer kan indikere at det finnes en allergi eller intoleranse. Noen er milde og lite merkbare, mens noen ikke kan overses og andre igjen er svært alvorlige, som allergisk sjokk. Matallergier påvirker ikke bare munnen og mage-tarmkanalen, de kan også påvirke huden og luftveiene ^{[2, 5]}.

Hva er symptomene på matallergier?

En allergisk reaksjon kan ofte ha følgende symptom:

• Rødhet og blemmer på huden (neslefeber)
• Diare, oppkast og magesmerter
• Svie i munnhulen, hevelse i slimhinner og på tungen
• Pusteproblemer som går mot astma
• Blodtrykksfall

I ekstreme tilfeller: allergisk sjokk

Den mest alvorlige allergiske reaksjonen er allergisk sjokk , som også blir henvist til som anafylaktisk sjokk. Årsaken til dette er vanligvis insektmidler, medisiner og ofte hos barn skyldes det mat. Men matvarer som nøtter, soya, skalldyr, melk og egger kan også føre til anafylaksi .

Ved anafylaktisk sjokk frigjøres store mengder histamin som resulterer i en alvorlig utvidelse av blodårene. Blodtrykket faller kjapt, mens svimmelhet, besvimelse og død i verste fall kan forekomme.

Om du kjenner risikoen for sjokk burde du reagere kjapt om mer alvorlige allergiske symptom viser, og tilkalle nødhjelp umiddelbart. Mens du venter på at ambulansen skal ankomme burde offeret plasseres i sjokkleie, det vil si liggende med benene hevet. Risikopasienter burde også bære med seg et nødsett med en epi-pen . Dette medikamentet vil sikre at sjokket avtar^{[3, 4]}.

Og dette er godt å vite: avhengig av alvorligheten til en allergi kan til og med de minste mengder av et allergen noen ganger være nok til å trigge et anafylaktisk sjokk – slik som restene av nøtter på partnerens lepper eller spor av soya i noen matvarer. ^{[3, 4]}.

Allergifremhevende faktorer

Bare fordi du har en allergi betyr det ikke automatisk at du vil reagere på det minste hint av et allergen. Det finnes en reaksjonsgrense som betyr at du må utsettes for en viss mengde av allergenet får det oppstår symptomer. For eksempel vil en med peanøtt allergi ofte ha en lav reaksjonsgrense, da kan en liten smule peanøtt føre til hårete tung og hoven nakke.

Stress, sport og infeksjoner kan også senke reaksjonsgrensen din. Dette gjør det mer sannsynlig at du vil få en allergisk reaksjon.

Under eller umiddelbart etter trening er det økt risiko for allergiske reaksjoner. Dette fenomenet har til og med et navn: nemlig treningsindusert anafylaksi (EIA) . Om du spiser mat du er allergist mot rett før trening kan du oppleve elveblest og kløe, eller føle deg døsig. Du burde unngå matallergener minst fire til fem timer før hver treningsøkt ^[32].

Studier har vist at stress kan forverre allergisymptom og gjøre det mer sannsynlig at de oppstår. Om du lider av en allergi og ofte er stresset kan det være lurt å prøve å slappe mer av. Avslappingsteknikker som yoga, autogen trening og progressiv muskelavslapping kan være til hjelp med det.

Infeksjoner kan også forsterke allergier. Økt blodtemperatur fører til økt blodsirkulasjon som igjen gjør at flere allergen går ut i blodet. Med infeksjoner i mage-tarm kanalen blir allergier forverret av at store mengder ikke-fordøyde proteiner krysse slimhinnen. Som et resultat vil slike protein påvirke det sensitive immunforsvaret og det er mer sannsynlig at det trigger en allergisk reaksjon ^[34].

Det diskuteres blant forskere om også alkohol er en alkohol-fremmende faktor. I noen studier har symptom forverret seg under påvirkning av alkohol, og hos alkoholikere er antallet IgE-antistoffer høyere. Men det finnes per i dag ikke noen avgjørende bevis på dette ^[34].

Matallergi-test

Lurer du på om det er noen matvarer du ikke tåler, fordi du etter å ha spist det har symptomer som utslett, hårete tunge eller plager med mage-tarmsystemet? Da kan det være nyttig å teste etter en matallergi. Det er fire vanlige tester som kan oppdage allergier ^[29]:

• prikktesten
• blodprøve for IgE antistoffer
• eliminasjonsdiett
• oral provokasjonstest

Prikktesten og blodprøver gir bare bevis på en sensitivitet mot noen allergener. Eliminasjonsdietter og provokasjonstesten er nyttig for å finne ut om det er en bakomliggende allergi til reaksjonen.

Prikktesten

I prikktesten skraper en lege deg under huden med allergener oppløst i en væske, vanligvis på underarmen eller ryggen. Om det på noe tidspunkt dannes utslett indikerer denne teksten at det er en allergi mot allergenet som på det punktet ble introdusert.

Prikktesten gir raske resultat og er ikke smertefull, men kan i ettertiden føre til sterk kløe ^[30].

IgE Bloprøve

Laboratorier kan undersøke blodet etter spesifikke IgE antistoffer. Fordelen med en slik blodprøve er at du kan teste en enkelt blodprøve etter mange ulike matallergier. Om spesifikke antistoffer finnes spesielt ofte i blodet kan du betrakte deg som følsom for det tilknyttede allergenet.

Men, det betyr ikke nødvendigvis at du har en allergi! Dette ville også kreve symptomer når du spiser maten det er snakk om. Noen ganger er det kanskje ikke vanskelig å se. Men i andre kan reaksjonen være utsatt eller uklar. I slik tilfeller er en eliminasjonsdiett eller provokasjonstest en god hjelp ^[30].

Det kan hende at du ifølge en IgE blodprøve får diagnose som allergisk mot en matvare, selv om du ikke opplever noen symptomer når du spiser den. I slik tilfelle trenger du ikke å eliminere denne matvaren fra kostholdet. Kroppen har sannsynligvis bygd en immuntoleranse - men du kan fremdeles tape om du over lang tid ikke spiser matvaren. Derfor er det anbefalt at du kun spiser matvaren hver fjerde dag. Dette vil sikre at magen ikke blir overveldet. En annen mulighet er at en kryssreaksjon med innåndede allergener er den faktiske grunnen til den målte reaksjonen.

cerascreen® Matreaksjonstest

Du trenger ikke en lege for å gjennomføre en IgE blodprøve. Selvtester slike som cerascreen® Matreaksjonstest lar deg ta en blodprøve av det selv komfortabelt hjemme i din egen stue med et lite prikk på fingeren. Du kan så sende blodprøven til et spesialistlaboratorie som undersøker blodet for spesifikke IgE antistoffer. Mattesten dekker 95 prosent av vanlige årsaker til matallergier i Europa.

Eliminasjonsdiett

I en eliminasjonsdiett unngår du matvarer som du mistenker kan være årsak til den allergiske reaksjonen fra kostholdet ditt. En slik diett er ofte det første en lege anbefaler om en prikktest eller blodprøve viser en allergi.

Du burde ikke gå på eliminasjonsdietten lenger enn to til fire uker om du ønsker å kvitte deg med matallergier, og du burde bare unngå en matvare om gangen – ofte er endringene kjappe og merkbare ^[29].

Provokasjonstest

Provokasjonstesten kan endelig bekrefte en matallergi. Denne testen må alltid gjennomføres av en lege ettersom det er en betydelig risiko for å få anafylaktisk sjokk. Legen vil gi deg maten det testes for, og se om du får noen reaksjoner. Om det ikke kommer noen symptom, har du ikke noen allergi.

Matallergi – terapi

Matallergier kan ikke behandles i vanlig forstand. Når du har det, må du leve med de med mindre de går over av seg selv. Men, basert på en pålitelig diagnose kan du unngå triggere, lindre verre ubehag med medikamenter og sikre deg med et nødsett for å behandle anafylaktisk sjokk.

Unngå triggere og spis et balansert kosthold

Dette er tydelig: Om du har en matallergi burde du slutte å spise den maten – selv i små mengder. Om allergien følges av stort ubehag eller til og med risiko for anafylaktisk sjokk burde du studere ingredienslistene nøye på pakningene for maten du spiser nøye. Sterkt bearbeidet mat inneholder spesielt ofte ingredienser du ikke nødvendigvis ville tenkt deg.

En EU regulering krever at matprodusenter tydelig merker de 14 vanligste triggere for allergier og intoleranser på produktene sine: Kornsorter med Gluten, krepsdyr, egg, fisk, peanøtter, soyabønner, meieriprodukt, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid og sulfitter, lupiner, muslinger. Begrepet """"Kan inneholde spor av"""" er ikke regulert og fabrikanter bruker det frivillig.

Om du bare har reaksjon til en eller to matvarer er det ofte enkelt å eliminere de fra menyen og erstatte de. Men, om du eller familien har svært mange matallergier kan det rask bli ganske komplisert. Eksperter anbefaler kostholdsrådgivning i slike tilfeller. Du vil da lære hvordan du unngår allergener samtidig som du opprettholder et balansert kosthold.

Medikamenter: Antihistaminer

Antihistaminer som også er kjent som anti-allergi tabeletter, svekker eller til og med blokkerer budbringeren histamin. På denne måten kan det bekjempe allergiske reaksjoner i hele kroppen. De blir brukt for høysnue men kan også lindre mindre plager av matallergi som utslett, palatal kløe eller kvalme. De vanligste ingrediensene er cetirizin og loratadin og de er tilgjengelig som dråper eller tabletter over disken på mange apotek.

Med anafylaktisk sjokk er derimot effekten av antihistaminer ikke stor nok. Personer med sterke allergier til farligere allergen som nøtter og skalldyr får ofte gå med et nødsett som inneholder en adrenalin-penn som injekseres i låret, glukokortikoider og for de som lider av astma, en inhalerings spray.

Matintoleranser

En matallergi, som det er definert, er alltid immunforsvarets reaksjon hvor spesifikke antistoffer spiller en rolle, vanligvis IgE antistoffer. Dette må differensieres fra matintoleranse som gir ikke-immunologiske reaksjoner til mat. I stedet for inkompatibilitet, er ofte begrepet intoleranse brukt.

Intoleranser omfatter cøliaki (glutensensitivitet), intoleranse for laktose, fruktose, sorbitol og histamin og IgG4-medierte intoleranser. Ifølge eksperter har 15 til 20 prosent av verdens befolkning intoleranser, og kvinner oftere enn menn^[38,40]. Årsakene til intoleranser er ikke alltid tydelige, med flere mulige faktorer inklusiv genetisk predisposisjon og miljømessig påvirkning ^[42].

Mange mennesker tror at de har en matintoleranse, men i virkeligheten gjelder det bare en brøkdel. I en britisk undersøkelse trodde 20 prosent at deres husholdning led av en matintoleranse. Undersøkelser viste derimot at av de 20 prosentene var det kun to prosent som led av en ekte intoleranse ^[39].

Hvilke symptom knyttes til intoleranser?

Intoleranser er vanligvis forsinket, ulikt allergier. Om du spiser noe du ikke tåler, kan det ta timer før symptomene kommer. Dette gjør det ofte vanskelig å oppdage en intoleranse og finne ut hvilken matvare den skyldes.

Symptomene for intoleranse oppstår vanligvis i mage-tarmkanalen. Ubehageligflatulens er vanlig, men det kan også føre til kvalme, forstoppelse, diare og oppkast. Andre synlige symptom inkluderer ^[44]:

• Hodeverk og migrene
• Hvinende pustelyd og rennende nese
• Utslett
• Utmattelse

Høyfrekvente matintoleranser

Forskere i dag har mer eller mindre forstått en rekke intoleranser. Vi pleier å vite omtrent hva som skjer i magen og hvorfor de som lider av det ikke lenger tåler gitte matvarer. God undersøkte intoleranser omfatter blant annet de til laktose, fruktose, sorbitol, histamin og cøliaki.

Laktoseintoleranse

Sannsynligvis er den vanligste intoleransen intoleranse til melkesukker, laktose. Laktose finnes i melk og mange melkeprodukt. I Tyskland er laktoseintoleranse noe opptil 15 prosent av befolkningen rammes av. I andre regioner, spesielt asia, er det enda vanligere. Hos de som det gjelder, er det lavt nivå av enzymet som bryter ned laktose i tarmene. Kroppen kan ikke behandle laktosen ordentlig, noe som fører til flatulens og magesmerter.

Fruktose og sorbitol intoleranse

De som har fruktoseintoleranse tåler ikke fruktosen som finnes i frukt. Dette gir frukten søtheten, men det finnes også i noen grønnsaker. Et transportprotein transporterer fruktosen fra tarmene ut i blodet. I fruktoseintoleranse fungerer ikke denne transporten som den skal, og det fører til problemer med utnyttelse av fruktose – og symptomene med flatulens, magesmerter, utmattelse og humørsvingninger kommer som resultat ^[45]. Sorbitol intoleranse er lignende – hvor tarmene ikke kan behandle sukkersubstituttet slik de skal^[46].

Gluten-intoleranse (cøliaki)

I cøliaki, trigger glutenproteinet en immunreaksjon som fører til betennelser i i tarmslimhinnen og påfølgende ubehag i mage-tarmkanalen, og langtids næringsmangel og som konsekvens symptomer som osteoporose og anemi. Gluten is finnes i mange kornsorter, for eksempel i hvete, spelt og rug og også i mange ferdigprodukter - mye til ugunst for de som er berørt av det og må nære seg på en helt glutenfri måte.

Histaminintoleranse

Histaminintoleranse blir også referert til som en pseudoallergi. Som med matallergier deler den egenskapene som budbringeren histamin fører til symptomer som rødhet, flatulens, svimmelhet og rennende nese. Men selv om immuncellene frigjør for mye histamin ved en allergi, er histaminintoleranse grunnet en mangel på et spesifikt symptom i magen og blodet som bryter ned histamin i mat. Histamin-rik mat som rødvin, modnede ostesorter og tørket pølse kan da medføre symptomer.

Intoleransesymptomer kan også komme fra psyken. For eksempel kan hjernen assosiere traumatiske minner med noen spesifikke matvarer. Noen ganger vil da kroppen reagere med ubehag når du senere spiser de matvarene igjen^[43].

IgG4-medierte intoleranser

I tillegg til IgE antistoffene, har immunforsvaret andre verktøy i verktøysettet. Blant annet IgG4 antistoffer, eller immunoglobulin G4. Kroppen vår produserer også ulike IgG4 antistoffer i respons til alle matvarene vi spiser.

Test IgG4 verdier

Ifølge teorier er produksjonen av noen IgG4 antistoffer økt mye mer når vi ikke tåler spesifikke matvarer, som fører til ulike forsvars og betennelsesreaksjoner. Det er da enIgG4-mediert intoleranse. Disse reaksjonene og de assosierte symptomene kommer kun etter et opphold, og noen ganger kun timer eller dager etter maten ble spist. Mengden IgG4 antistoffer kan bestemmer ut fra en blodprøve, og også med cerascreen® Matreaksjonstesten. Resultatet kan være et tegn på en intoleranse^[40].

Noen forskere og profesjonelle miljøer har kritisert at IgG4 konsentrasjonen kun gir informasjon til hvilken grad noen matvarer ble spist og at det ikke er klinisk relevant. I stedet peker det mot en immuntoleranse heller enn en intoleranse. Men så langt har ingen storskala-studier undersøkt sammenhengen mellom IgG4 nivå og matreaksjoner ^{[38, 39, 44]}.

Intoleranse til histamin, laktose, fruktose og sorbitol i tillegg til cøliaki kan ikke merkes på en IgG4 intoleranse-test. I hvert tilfelle er andre blod eller åndedretts-tester nødvendig.

Hvordan håndterer jeg IgG4 testresultatene mine?

Et økt antall IgG4 antistoffer betyr ikke at du ikke tåler en matvare. Men, du kan likevel unngå matvarene som identifiseres gjennom testen fra kostholdet ditt og sjekke om symptomene dine forbedrer seg. Om testen viser en tydelig reaksjon til en matvare, fjern den fra kostholdet i to uker. Om symptomene er forbedret er det en indikator på en intoleranse. Du kan så unngå matvaren i seks måneder. Og så reintrodusere den sakte til kostholdet ditt igjen.

Et alternativ er rotasjons-diett. Med denne dietten kan du unngå flere potensielle intoleranse-triggere. For å gjøre dette spiser du mat du reagerte på i IgG4 testen kun hver fjerde deg. Dette gjør at tarmene dine leges i mellomtiden. En slik rotasjon kan allerede føre til en betydelig nedgang i antall plager.

Matreaksjoner: Kort fortalt Hva er en matallergi? I matallergi prøver forsvaret å kjempe med ellers harmløse proteiner kalt allergener som finnes i matvarer. Mastcellene i immunforsvaret frigjør histamin, og dette forårsaker betennelse som kan gi ubehag i hele kroppen. Hvilke symptomer har en matallergi? En matallergi kan manifestere seg gjennom A food allergy can manifest itself through mage-tarm ubehag, palatal kløe og hårete tunge. Men, rødhet, kløe og utslett på huden i tillegg til respirasjonsplager og til og med astma er også vanlig. I sjeldne tilfeller kan det oppstå et blodtrykksfall og anafylaktisk sjokk. Hvilke matvarer kan trigge en allergi? Teoretisk kan mange matvarer trigge allergier, men i praksis er det bare noen få matvarer som er skyldige i mer enn 90 prosent av alle allergier. Dette er blant annet kumelk, egg, peanøtter, nøtter, soya, hvete, fisk og skalldyr. Hvordan kan jeg gjenkjenne en matallergi? Om du mistenker en matallergi kan du ta en blodprøve. Prøven måler antallet av bestemte IgE antistoffer i blodet ditt. Om et IgE-nivå er forhøyet kan det finnes en reaksjon mot det matrelaterte antistoffet. Da kan du midlertidig unngå matvaren for å se om symptomene forsvinner. Hva er en matintoleranse? I tilfelle med en intoleranse, også kalt en inkompatibilitet, kommer ikke symptomene gjennom en immunreaksjon slik som de gjør i en allergi. Ofte har magen problemer med å behandle noen ingredienser i maten, som for eksempel gluten, histamin, laktose eller fruktose. Hva er symptomene på en matintoleranse? I motsetning til en matallergi er ikke intoleransesymptomer så umiddelbare. Noen ganger kommer symptomer først etter timer eller dager. Vanlige symptomer er mage-tarm-plager og spesiell flatulens, hodeverk og migrene, rennende nese, utslett og utmattelse. Hva er en IgG4-mediatert matintoleranse? IgG4 antistoffene i immunforsvaret kan ifølge noen teorier gi en indikator på intoleranse mot en matvare. Ved å bruke IgG4 verdier målt i en blodprøve kan du starte en eliminering og rotasjonsdiett som kan hjelpe deg å unngå flere intoleranser og redusere ubehaget.

Kilder

1. Häufigkeit allergischer Erkrankungen in Deutschland, https://edoc.rki.de/oa/articles/reSp8JYqnpVo/PDF/20xkoi9E0FU4w.pdf
2. Kasper, H., Burghardt, W.: Ernährungsmedizin und Diätetik. Elsevier, Urban & Fischer, München (2014)
3. Skypala, I.: Adverse food reactions--an emerging issue for adults. J. Am. Diet. Assoc. 111, 1877–1891 (2011).
4. Roitt, I.M., Brostoff, J., Male, D.K. eds: Kurzes Lehrbuch der Immunologie. Thieme, Stuttgart (1995)
5. American College of Allergy, Asthma & Immunology: Food Allergy, http://acaai.org/allergies/types/food-allergy
6. Patel, B.Y., Volcheck, G.W.: Food Allergy: Common Causes, Diagnosis, and Treatment. Mayo Clin. Proc. 90, 1411–1419 (2015)
7. Graham-Rowe, D.: Lifestyle: When allergies go west. Nature. 479, S2–S4 (2011).
8. Björkstén, B.: Genetic and environmental risk factors for the development of food allergy. Curr. Opin. Allergy Clin. Immunol. 5, 249–253 (2005)
9. Naleway, A.L.: Asthma and Atopy in Rural Children: Is Farming Protective? Clin. Med. Res. 2, 5–12 (2004)
10. Sepp, E., Julge, K., Vasar, M., Naaber, P., Björksten, B., Mikelsaar, M.: Intestinal microflora of Estonian and Swedish infants. Acta Paediatr. Oslo Nor. 1992. 86, 956–961 (1997)
11. S3-Leitlinie Allergieprävention - Update 2014. Leitlinie der Deutschen Gesellschaft für Allergologie und klinische Immunologie (DGAKI) und der Deutschen Gesellschaft für Kinder- und Jugendmedizin (DGKJ)
12. Molloy, J., Allen, K., Collier, F., Tang, M.L.K., Ward, A.C., Vuillermin, P.: The Potential Link between Gut Microbiota and IgE-Mediated Food Allergy in Early Life. Int. J. Environ. Res. Public. Health. 10, 7235–7256 (2013)
13. Nwaru, B.I. et al., EAACI Food Allergy and Anaphylaxis Guidelines Group: The epidemiology of food allergy in Europe: a systematic review and meta-analysis. Allergy. 69, 62–75 (2014)
14. Boyce, J.A. et al., NIAID-sponsored Expert Panel: Guidelines for the diagnosis and management of food allergy in the United States: summary of the NIAID-Sponsored Expert Panel Report. Nutr. Burbank Los Angel. Cty. Calif. 27, 253–267 (2011)
15. Leitlinie_Management_IgE-vermittelter_Nahrungsmittelallergien-S2k-LL_Allergo-Journal_11-2015
16. Ho, M.H.-K., Wong, W.H.-S., Chang, C.: Clinical spectrum of food allergies: a comprehensive review. Clin. Rev. Allergy Immunol. 46, 225–240 (2014)
17. RKI - Zahl des Monats - April 2017: Allergien
18. Burks, A.W., Tang, M., Sicherer, S., Muraro, A., Eigenmann, P.A., Ebisawa, M., Fiocchi, A., Chiang, W., Beyer, K., Wood, R., Hourihane, J., Jones, S.M., Lack, G., Sampson, H.A.: ICON: food allergy. J. Allergy Clin. Immunol. 129, 906–920 (2012)
19. McGowan, E.C., Keet, C.A.: Prevalence of self-reported food allergy in the National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) 2007-2010. J. Allergy Clin. Immunol. 132, 1216–1219.e5 (2013)
20. Sicherer, S.H.: Clinical implications of cross-reactive food allergens. J. Allergy Clin. Immunol. 108, 881–890 (2001)
21. Sampson, H.A. et al.: Food allergy: a practice parameter update-2014. J. Allergy Clin. Immunol. 134, 1016–1025.e43 (2014)
22. Nowak-Wegrzyn, A., Fiocchi, A.: Rare, medium, or well done? The effect of heating and food matrix on food protein allergenicity. Curr. Opin. Allergy Clin. Immunol. 9, 234–237 (2009)
23. Nowak-Wegrzyn, A. et al.: Tolerance to extensively heated milk in children with cow’s milk allergy. J. Allergy Clin. Immunol. 122, 342–347, 347.e1–2 (2008)
24. Osborne, N.J. et al., HealthNuts Investigators: Prevalence of challenge-proven IgE-mediated food allergy using population-based sampling and predetermined challenge criteria in infants. J. Allergy Clin. Immunol. 127, 668-676.e1–2 (2011)
25. Peters, R.L., Allen, K.J., Dharmage, S.C., Koplin, J.J., Dang, T., Tilbrook, K.P., Lowe, A., Tang, M.L.K., Gurrin, L.C., HealthNuts Study: Natural history of peanut allergy and predictors of resolution in the first 4 years of life: A population-based assessment. J. Allergy Clin. Immunol. 135, 1257-1266.e1–2 (2015)
26. Bock, S.A., Muñoz-Furlong, A., Sampson, H.A.: Fatalities due to anaphylactic reactions to foods. J. Allergy Clin. Immunol. 107, 191–193 (2001)
27. Bock, S.A., Muñoz-Furlong, A., Sampson, H.A.: Further fatalities caused by anaphylactic reactions to food, 2001-2006. J. Allergy Clin. Immunol. 119, 1016–1018 (2007)
28. Chen, J.L., Bahna, S.L.: Spice allergy. Ann. Allergy Asthma Immunol. Off. Publ. Am. Coll. Allergy Asthma Immunol. 107, 191-199; quiz 199, 265 (2011)
29. Muraro, A. et al., EAACI Food Allergy and Anaphylaxis Guidelines Group: EAACI Food Allergy and Anaphylaxis Guidelines. Primary prevention of food allergy. Allergy. 69, 590–601 (2014)
30. Leitlinie_Management_IgE-vermittelter_Nahrungsmittelallergien-S2k
31. Worm, M., et al.: Food allergies resulting from immunological cross-reactivity with inhalant allergens. Allergo J. Int. 23, 1–16 (2014)
32. Beaudouin, E., Renaudin, J.M., Morisset, M., Codreanu, F., Kanny, G., Moneret-Vautrin, D.A.: Food-dependent exercise-induced anaphylaxis--update and current data. Eur. Ann. Allergy Clin. Immunol. 38, 45–51 (2006)
33. Patterson, A.M., Yildiz, V.O., Klatt, M.D., Malarkey, W.B.: Perceived stress predicts allergy flares. Ann. Allergy Asthma Immunol. Off. Publ. Am. Coll. Allergy Asthma Immunol. 112, 317–321 (2014).
34. Niggemann, B., Beyer, K.: Factors augmenting allergic reactions. Allergy. 69, 1582–1587 (2014)
35. Werfel, T., Breuer, K.: Role of food allergy in atopic dermatitis. Curr. Opin. Allergy Clin. Immunol. 4, 379–385 (2004)
36. Ellman, L.K., Chatchatee, P., Sicherer, S.H., Sampson, H.A.: Food hypersensitivity in two groups of children and young adults with atopic dermatitis evaluated a decade apart. Pediatr. Allergy Immunol. Off. Publ. Eur. Soc. Pediatr. Allergy Immunol. 13, 295–298 (2002)
37. Atherton, D.J. et al.: A double-blind controlled crossover trial of an antigen-avoidance diet in atopic eczema. Lancet Lond. Engl. 1, 401–403 (1978)
38. Review article: the aetiology, diagnosis, mechanisms and clinical evidence for food intolerance - Lomer - 2014 - Alimentary Pharmacology & Therapeutics
39. Turnbull, J.L., Adams, H.N., Gorard, D.A.: Review article: the diagnosis and management of food allergy and food intolerances. Aliment. Pharmacol. Ther. 41, 3–25 (2015)
40. Shakoor, Z., et al.: Prevalence of IgG-mediated food intolerance among patients with allergic symptoms. Ann. Saudi Med. 36, 386–390 (2016)
41. Steeb, D. med S.: Lebensmittelunverträglichkeiten So testen Sie sich selbst: Schritt für Schritt zur richtigen Diagnose. Über 60 neue Rezepte - auch für Mehrfachintoleranzen. Schlütersche (2015)
42. Zhang, Y., Chen, Y., Zhao, A., Li, H., Mu, Z., Zhang, Y., Wang, P.: [Prevalence of self-reported food allergy and food intolerance and their associated factors in 3 - 12 year-old children in 9 areas in China]. Wei Sheng Yan Jiu. 44, 226–231 (2015)
43. Turnbull, J.L., Adams, H.N., Gorard, D.A.: Review article: the diagnosis and management of food allergy and food intolerances. Aliment. Pharmacol. Amp Ther. 41, 3–25 (2015)
44. Authority, N.F., Allergy and intolerance, /foodsafetyandyou/life-events-and-food/allergy-and-intolerance
45. Laktose - Fruktose - Sorbit: DAAB, http://www.daab.de/lebensmittel-allergietag/laktose-fruktose-sorbit/
46. Berni Canani, R., Pezzella, V., Amoroso, A., Cozzolino, T., Di Scala, C., Passariello, A.: Diagnosing and Treating Intolerance to Carbohydrates in Children. Nutrients. 8, 157 (2016)
47. Food intolerance, https://www.nhs.uk/conditions/food-intolerance/